8 måneder igjen....

Jeg har hørt av andre at når du venter barn nr. 2 går tida sååå mye fortere for du har ikke tid til å tenke over graviditeten i samme grad som med den første, du har gjort det før, du kommer ikke til å vite hvilken uke du er i til enhver tid osv osv...
Dum som jeg er (burde kjenne meg selv godt nå etter snart 33 år med samme hode og hjerte...) så trodde jeg at jeg ikke kom til å tenke så mye på det og ja, bare plutselig en dag oppdage at Wow, jeg er jo 13/19/35 uker på vei jo! Tenk så deilig om jeg var sånn!!! Ingen sjanse i havet at det kommer til å skje, innser jeg nå... Jeg tenker akkurat like mye på det lille vidunderet i magen min nå som jeg gjorde sist gang! Om ikke mere...nå vet jeg jo hva jeg har i vente og hvor høyt jeg kommer til å elske denne ungen som til tider kommer til å få meg til å hyyyyle av frustrasjon, og kanskje minuttet etterpå få fram tårer i øynene mine for h*n gjør/sier ett eller annet fantastisk rørende som bare jeg skjønner...
Idag er det akkurat 8 måneder igjen til termin...herregud, det er så lenge!!! Jeg prøver og tenke at det er jo bare 7 måneder til jeg går ut i permisjon....og da nærmer det seg jo veldig! Det hjelper litt...
Jeg håper at når jeg passerer 12-13 uker at jeg kan begynne å slappe av litt mere og at tida da kanskje kan gå litt fortere... På mandag har jeg første legetime, det er jo veldig tidlig så jeg vet ikke helt hva hun kan gjøre da, men jeg har tenkt å gå dit uansett. Godt å ha et holdepunkt før UL den 28. I det siste har jeg begynt å være veldig ofte kvalm og svimmel. Det eneste som hjelper mot kvalmen er mat, så jeg håper ikke dette varer...da blir jeg rund som en bolle tilslutt! Men det er vel kanskje veien mot målet også...?