Julian begynner å bli stor gutt!

Tiden flyr virkelig! Det er helt utrolig hvor fort Julian har blitt "storgutt"!!! Kan ikke forstå at den lille babyen vår nå nærmer seg 2-årsdag med stormskritt! Han skravler, hermer, hyler og ler dagen lang. Han er virkelig en herlig liten solstråle! Altfor langt hår (siden foreldrene ikke tørr nærme seg med saksen og er altfor treg til å bestille frisørtime), dreads i bakhodet (grunnet det foregående punkt), verdens herligste smil, søteste stemme og morsomste kommentarer på lur! Lille Julian' vår! "Hainn e helt gæærn!", sier Daniel når Julian tuller som verst. De to er virkelig blitt gode venner og det er helt fantastisk å se på. INGENTING får meg til å smile mer enn når de to koser seg sammen, leker sammen eller forteller hverandre at de er glade i hverandre. Og dette gjør de hver eneste dag! Joda, de krangler så busta fyker innimellom, men de er faktisk mest gode venner og det er jeg overlykkelig for! De er opptatt av mye av det samme; Lynet McQueen, Dusty, Buzz Lightyear, Ole Brumm, Vennebyen og sikkert mye mer som jeg ikke kommer på akkurat nå. Julian er en hermekråke av rang, og vil gjerne få til alt Daniel gjør og sier. Han elsker når vi sitter sammen hele familien, enten ved måltider, på gulvet og leker eller foran barne-tv. Da ser han rundt på oss, smiler og sier: "Sammen..." Lille hjertet mitt!!!! Jeg smelter hver gang!
For noen måneder siden begynte Julian å klatre over sprinklene i sprinkelsengen. Vi var IKKE klar for å ta bort sprinklene så vi iførte gutten en sovepose slik at han ikke skulle få foten over kanten. Det har heldigvis holdt lenge. Den siste uken har han skjønt at han kan jo bare ta av seg soveposen....... Joda, bare å åpne glidelåsen og ta av seg hele greia så kan man klatre over. Eventuelt ta salto over kanten......det skjedde igår, så da bestemte vi at nok er nok. Julian er blitt stor gutt og trenger storguttseng! I første omgang har vi fjernet sprinklene på sengen og igår kveld var første kvelden hvor lillebror hadde fri adgang til hele andre etasje etter leggetid. Vi var nokså spente på hvordan det ville gå og hvor travel natten ville bli. Det var ganske vanskelig å sovne og han klarte ikke helt å bestemme seg for om han skulle sove alene i egen seng, om Daniel skulle sove sammen med han i hans seng, eller om han skulle sove sammen med Daniel i hans seng. Needless to say, det ble endel frem og tilbake før roen endelig senket seg litt over halv ni. Da sov de begge i hver sin seng og det var nok det greieste!
Natten gikk over all forventning! Jeg våknet av at han gråt én gang og da hadde han falt ut av sengen. Jeg løftet han opp igjen, og han sov videre umiddelbart! Magisk! Da hørte vi ikke mer fra han før klokkeradioen slo seg på klokka 06:30. Da kom han tuslende inn med bamsen i den ene hånden og kosen i den andre. Kravlet opp i sengen inntil meg og lå musestille helt til jeg 10 koselige minutter senere spurte om vi skulle stå opp. Da satte han seg opp med verdens største smil og hvisket "ja"! Og dagen var igang! Det er vel optimistisk å tro at det vil fortsette like smertefritt hver natt, men foreløpig er vi veldig fornøyde! Ikveld sovnet de begge kl 20!

Såååå glad og fornøyd med storguttseng!

Sovende lite gull!