Så drar som regel Daniel og papsen i barnehagen og på jobb, mens Julian nyter frokosten sin på senga. Vi leker litt i stua før Julian er klar for en dupp mellom kl 9 og 10. Mamma vil helst at duppen skal drøye til kl 10, så vi prøver så godt det lar seg gjøre. Julian får litt mat på senga og sover ett par timer. Så er vi igang igjen med formiddagsmat på senga, ja, han liker best å spise liggende...forstå det den som kan. Så leker vi litt igjen! Og nå er han blitt så flink at han snur seg litt over på siden og smiler fornøyd når han klarer det ;) Han kan også holde sin nye venninne Sophie selv nå, og hun er jammen en heldig giraff! Mye klining når de to koser seg sammen, altså. Manhattan er også en favoritt om dagen, selv om han innimellom blir litt sint for han vil jo gjerne tygge litt på en kule han har sett seg ut...og så ender det med at han får resten i ansiktet. Vi øver fortsatt på dette.
Mellom kl 13 og 14 er det tid for et nytt måltid i senga, vi øver på å få dette til å bli kl 14, før han igjen sovner søtt i senga si og kooooser med en av de fine koseklutene sine.
Han våkner igjen i tide til at storebror og pappa kommer hjem på ettermiddagen. Ja, altså, han får servert middagen, akkurat passe varm, i senga først selvfølgelig. Bare det beste er godt nok for lille Julian!
Storebror kommer stormende inn døra og roper: "Rujan!!! Æ har vært i bagebagen, æ! E'rru våken?? Mamma, kan æ kose Rujan?!" Julian, som er av den skvetne typen, hopper litt i været av turboklumpen som kommer busende inn døra, men gliser bredt når han får summet seg litt og ser at det er storebror! I det siste har vi vært plaget med endel forkjølelse osv i familien så Daniel har nå lært seg å spørre: "Pappa, kan æ kose sokken te Rujan?" Etter bifallende respons, nusser og koser han med foten til Julian. Og på den måten har Julian unngått den store forkjølelsen enda. Lurt?! Det syns ihvertfall vi, og Julian virker fornøyd med ordningen. Daniel er også veldig flink til å fortelle oss at han er glad i lillebroren sin...med sine ord... "Mamma, æ e gra i Rujan, æ! No vart Rujan gra!"... Ja, nå ble Julian gLad!....
Mens vi spiser middag ligger Julian på gulvet og syns vel egentlig at det er litt urettferdig at ikke han får smake, så han ender ofte opp i fanget på enten mamma eller pappa. Etter middag blir det litt lek før det nærmer seg tid for kveldsstell. Nå tenker dere kanskje at vi bruker timesvis på bading og kos, men det var den gang vi hadde ett barn. Julian er helt klart et barn nummer to med alt det innebærer. Misforstå meg rett, han får masse bading og kos, men badinga gjør jeg helst på dagtid når vi er alene. Etterhvert skal de nok få bade sammen, men enda er storebror litt vel energisk i badekaret til at vi har våget å sette de oppi sammen. Rundt kl 1830-1900 vil Julian ha kveldsmaten sin, ja, på sengen. Han spiser godt nå. Og lenge. Kanskje en time, faktisk! Men innen kl 20, noen ganger tidligere, sover han søtt i senga si. Han våkner og spiser litt på senga ett par-tre ganger iløpet av natta, men sovner idet jeg legger han tilbake i hans seng. Fantastisk! Rett og slett f a n t a s t i s k ! Og så kommer morgenen, storebror klatrer opp på sprinkelsenga til Julian og roper: "Rujan? E'rru våken? Rujan? E'rru våken, Rujan? Mamma! Pappa! Rujan e våken!!!" Og så er vi igang igjen! :)
Selv om ikke ALT går på skinner ALLTID, så er det ihvertfall INGEN TVIL om at vi er verdens heldigste! Bare se på disse to nydelige solstrålene våre!!!
