Ingen rosablogger!

Jeg skriver mange positive innlegg, men ikke baaaare... Idag har IKKE vært en rosabloggers hverdag ihvertfall... isteden har hormonene VIRKELIG vært tilstede!!! Her kommer et lite bevis på at ikke alle dager trenger og gå like knirkefritt.... Godt man kan le av det etterpå...;)

Daniel sov til halv ni idag!! Herlig! Vi var jo begge våkne ei stund da Richard sto opp i 5-tida for å reise til Oslo, så jeg var veldig fornøyde over at vi begge sovnet igjen. (Etter jeg fikk en sms av han kom jeg på at han faktisk er i Bodø, ikke Oslo...*gravidhjerne er en flott ting*) Etter litt morgenkos sto vi opp, spiste frokost og gikk ut i snøværet. Jeg hadde parkert nede på parkeringsplassen (ikke rett utenfor huset) og da jeg kom dit og skulle sette Daniel inn i bilen la jeg merke til den manglende bilstolen...bah!!! Vi hadde glemt å sette den inn igjen i gårkveld etter at jeg har hatt jentebesøk i helga med full bil. Jeg satte Daniel inn i bilen og sprang opp for å hente bilstolen. Den var i uteboden, men jeg fikk ikke opp låsen til boden!!!! Sto sikkert i 20-30 minutt med den låsen (sprang innimellom ned for å se til at Daniel syns det var greit å sitte i bilen...). Ringte Richard (som jeg fortsatt trodde var i Oslo, men er i Bodø...) og raste ut masse gloser og mente på et tidspunkt at det helt klart var hans skyld at jeg ikke fikk opp bod-døra...*hormonell, jeg?!* Tilslutt ringte jeg mamma for å høre om hun hadde bilen med bilstolen deres i byen eller om pappa hadde den på jobb...det hadde han selvfølgelig. Prøvde bod-døra ei stund til, og kjente nå gråten i halsen for jeg var så fortvilt, frustrert og ganske så sint på meg selv! Kjente at jeg var litt sliten etter helga og derfor ikke hadde overskudd til å ha Daniel hjemme selv om jeg begynte og innse at det gikk den veien. Så ringte jeg igjen mamma for å høre om hun kunne komme å hjelpe meg med bod-døra.. Idet hun tok telefonen begynte jeg å hyyylgrine!!! Hahaha, jeg var så frustrert, sint og oppgitt at tårene bare sprutet der jeg sto ute på verandaen...kult. 33 år og gråter fordi jeg ikke får opp døra... Snille, gode mamma kom kjørende med én gang, fikk opp bod-døra på ca 10 sekunder og bar bilstolen ned til bilen for meg. Vi prøvde leeenge og få inn bilstolen, men jeg har ikke festet den på sikkert nesten 3 år, så jeg husket ikke hvordan...til slutt ringte vi onkel P som jobber i nærheten...han skulle komme og hjelpe...På en skala fra 1-10, hvor dum tror dere jeg følte meg nå? Jeg ringte igjen Richard for å høre om han kunne forklare bilstol-festet og akkurat idet han tar telefonen innser jeg at isofix-festet kan dras ut....Det virket for kort til at vi fikk det på plass, men det var jo uttrekkbart...La på nesten umiddelbart til han, ringte onkel og sa han ikke trengte og komme, fikk på plass stolen og kjørte en hylende Daniel i bhg for han ville jo nå være hjemme sammen mamma og mormor... Han roet seg heldigvis da han fikk ha med akebrettet og vi leste litt bok sammen i bhg før jeg dro...herregud, etterpå var jeg heeelt skutt og sov i over 2 timer før jeg tok meg en laaang dusj... Idag har jeg VIRKELIG fått kjent på disse hormonene!!! Og ja, før jeg sovnet sendte jeg Richard en unnskyld-melding...og ble heldigvis tilgitt <3