Noen bekymringer skal man vel ha...

Idag hadde vi koselig besøk av tante Linda & Oliver før duppen og guttene lekte, badet, spiste is og koset seg :) Richard var ute og kjøpte material til rekkverket på verandaen.
Etter duppen til Daniel skulle vi gjøre oss klar for å dra på bursdag til Lars mens Richard skulle snekre rekkverk. Da jeg gikk på do før vi skulle dra så jeg litt brunlig utflod i truseinnlegget mitt og det kom litt (veldig lite) blod på papiret da jeg tørket meg. Huff, jeg fikk meg en skikkelig støkk... Men jeg kunne jo ikke sitte og vente og se hva som skjer heller, så jeg tok med meg Daniel på bursdag likevel...
Så er det jo sånn at både mamma og pappa, og onkel Peter har flyttet til Bakklandet, noe som sikkert er stas for dem. Jeg syns det er noe herk. Ihvertfall med tanke på parkering! Grrrr!!!! Og når jeg da i tillegg hadde klart å kjøre fra veska mi og dermed ikke hadde penger til parkering så måtte jeg jo finne en gratisplass.. Det var selvsagt fullt ved mamma og pappa så jeg måtte lure meg til en liten besøksparkering hos onkel Kjell, enda lenger bort fra onkel P... Med tanke på den blødningen så var jeg ikke kjempefornøyd  med å måtte gå så langt, men må man så må man. Daniel gikk kanskje 20 meter før han skulle bæres... Jaja, så der gikk jeg med høye hæler, en unge på armen, en polpose med div. belgisk øl i bursdagsgave til Lars og tusen tanker i hodet...
Bursdagen var koselig, og onkel Peter fikk svettet litt for Daniel skulle jo herje med han hele tida ;) Jeg måtte snike meg inn på do en tur iløpet av de to timene vi var der, og da var det ingen antydning til blod på papiret! :)
Da vi gikk tilbake til bilen sprang Daniel hele veien selv og jeg hadde et svare strev med å holde følge på hælene mine ;)
Jeg har sjekket truseinnlegg og vært på do endel ganger siden jeg kom hjem, men foreløpig har jeg ikke sett noe til mer blod. Jeg har heller ikke hatt vondt. DERFOR har jeg bestemt meg for at dette går bra! Det MÅ gå bra! Jeg har hele tida trodd jeg har en gutt i magen for det kjennes så likt ut som da jeg gikk med Daniel, men nå har knøttet laget så mye bekymringer iløpet av sitt veldig korte liv at jeg begynner og tro at det må være ei jente! ;) Man vet aldri, men jeg håper uansett at alt går bra framover og at jeg kan begynne og slappe litt av!!
Har planer om å røpe nyheten på bursdagen min, men etter idag må jeg tenke meg litt om jeg ønsker og røpe den for mormor og mosse eller om det kanskje holder med mamma og pappa i første omgang... Får se litt hvordan det utvikler seg i uka som kommer. Imorgen har jeg 8 fullgåtte uker. "Bare" 32 igjen da! ;)