Hverdagsidyll....

Joda, hverdagsidyll har vi masse av. Mer enn vi kanskje ønsker noen ganger... Idyll er kanskje ikke helt korrekt beskrivelse av akkurat denne kvelden, men det førte ihvertfall til både latter, hyl og noe kanskje ikke helt riktig plassert stolthet.
Julian, 20 mndr, har begynt å gå på do hver morgen og kveld. Han tisser stort sett hver gang og sier ofte ifra selv. Her er stoltheten riktig plassert. Han er kjempeflink og jeg elsker å se hvor stolt han selv blir hver gang han ser ned og tisset renner ned i do. "Tissa på bo!", sier han med verdens største glis om munnen.
Ikveld skulle han absolutt på do samtidig med Daniel, og selv om han er kjapp så er storebror ihvertfall sterkere og kom seg først inn på do. Dette førte til noe hyling fra Julian som hardnakket påsto at han måtte "På bo no!!" Javel, sier pappaen, gå i dusjen og tiss da. Sett i ettertid var kanskje ikke dette den beste løsningen, men der og da føltes det helt riktig da hylene ble forvandlet til et stort smil og en fornøyd Julian. Han travet kliss naken inn i dusjen og sto å så ned på tissen sin. "Nei, itte no." Kom ut igjen. Løp inn igjen. Dette gjentok seg noen ganger, før han plutselig sto der med verdens største glis og så tisset renne ned i .....dusjavløpet. Av en eller annen grunn skrøyt vi like høylydt av han da som når han tisser i do, og det er gjerne her idyllen i historien ender. Julian kommer fornøyd ut av dusjen og soler seg i glansen av skryt og klemmer fra mamma og pappa før han løper inn i dusjen igjen. Jeg rekker akkurat å se "uttrykket" før jeg skjønner hva han gjør nå. Har ikke alle barn et noe spesielt uttrykk i ansiktet akkurat før de bæsjer? Mine har ihvertfall det. Derav "uttrykket". Joda, og gutten kommer løpende ut og forventer selvfølgelig enda mer skryt av sine bragder. Her fulgte både latter og hyl. Daniel var ferdig på do og kom inn på badet og lo seg halvt ihjel da han så hva Julian hadde bedrevet i dusjen. Julian på sin side var ikke ferdig så han var på god vei inn i dusjen igjen! Jeg fikk fanget han før det ble hverdagskrise, og tok han med på do der han fikk gjøre seg ferdig. Veldig stolt 1-åring og (noe feilplassert?) stolthet hos foreldrene. Vi er spente på hvor han går neste gang han må på do............

For at dette ikke skal bli et innlegg kun om bæsj kan  jeg legge til en annen hverdagshistorie fra forrige uke. Denne er helt uten bæsj, mye kortere og mye koseligere.
Jeg var alene hjemme med ungene og sto på kjøkkenet og laget kveldsmat, mens de lekte fint med bilbanen i stua. Plutselig hører jeg et illsint rop fra Julian. Jeg spør Daniel hva som skjer og får til svar: "Æ vil ikke at han ska........" Tenker seg litt om og fortsetter: "Mamma, det går helt fint."
Verdens fineste, vakreste, godeste gutter ordnet opp selv!

Hilsen alltid stolt mamma.

Godguttene fra hyttetur forrige helg.