Uke 40...

Ja, idag er jeg passert uke 40, altså 40+1. Termindato er en skummel dato som man i 9 måneder teller ned mot og så er det vel strengt tatt bare 5% som føder den dagen.. Jeg fødte Daniel 4 dager etter termindatoen, og det er vel ikke så ille? Jeg syns det var ille, husker jeg. Men det er vel ikke så rart når man har tenkt på én dato i 9 måneder?!!? Det er som å si at julaften (eller mer riktig sammenligning bursdagen din) er flyttet på ubestemt tid!!! Mange ville nok blitt utålmodige da...på samme måte som mange blir utålmodige når termindatoen passerer.
Nå skal det være sagt at min termindato er ikke passert, den er først på mandag da jeg er 40+3. Hadde jeg derimot bodd i Sverige eller et annet europeisk land så hadde termindatoen min vært igår, der regner de nemlig et svangerskap til å være 40 uker akkurat. Da jeg fikk Daniel var det i Norge 40 uker og 2 dager. Nå har de endret det til 40 uker og 3 dager. Så jeg må altså vente til mandag for å si at jeg er ved termin. Men jeg er uansett veldig nære og veldig klar. Han kan komme i natt eller han kan drøye det en uke eller to til...det vet jeg rett og slett ikke, og det er nok det som gjør denne ventetiden rundt termin ekstra vanskelig.
I natt våknet jeg brått kl 03:05 av et ordentlig tak i magen og måtte puste meg gjennom den i et lite minutt. Jeg ble rett og slett kvalm, litt fordi det var intenst og litt fordi jeg fikk en påminnelse av hva jeg skal gjennom. Jeg har ikke gruet meg noe særlig til fødselen ila svangerskapet, men skal innrømme at jeg kjente litt på det i natt. Jeg hadde uregelmessige tak mellom kl 3 og 7 i natt og sov ikke et sekund - var heelt overbevist om at jeg var i gang. Hadde noen andre tegn også, men man trenger vel ikke dele alt i en åpen blogg ;) Men klokka 7 var det hele over....har ikke kjent NOENTING etter kl 7....annet enn irritasjon og oppgitthet og masse kynnere som ikke blir til noe mer. Jaja, jeg får vel smøre meg med tålmodighet noen dager til. Men hvis jeg noengang skulle tro på myter så er det nå. I natt eller imorgen er det fullmåne. Jeg vet vel strengt tatt at forskning sier at dette bare er en myte. Men akkurat nå er det en myte jeg velger å tro på!!! Krysser fingrene for at vi får se gullet vårt en av de nærmeste dagene og at jeg slipper mange dager over termin. Her er forhåpentligvis mitt siste magebilde, tatt igår, uke 40.